0

Om synsproblemer

Nærsynthet
Nærsynthet er en synsfeil som gjør at man ser godt på nært hold, men ikke på langt hold. Nærsynthet er oftest arvelig. Om øyet er litt for langt brytes lyset på et punkt foran netthinnen. Med minusglass som sprer lysstrålene får man et bilde som er fokusert på netthinnen. Er man nærsynt kan man ofte se svært bra på nært hold gjennom å ta av seg brillene.

Langsynthet
Langsynthet innebærer at man ser dårlig på nært hold. Besvær ved litt eller sterk langsynthet er trøtthet, hodepine og uskarpt syn på korte avstander. Et langsynt øye er litt for kort. Bildet brytes bak netthinnen i stedet for å brytes presis på netthinnen slik et normalt øye gjør. Det gjør at man ser uskarpt. En langsynt person kan se bra på langt hold, men ikke på nært hold. Langsynthet er det motsatte av nærsynthet og kompenseres med plussglas, som likt ett forstørrelsesglass samler lysstrålene.

Astigmatisme
Astigmatisme kallas også brytningsfeil eller skjeve hornhinner. Det forårsakes ofte av en unormal krumning av hornhinnen. Astigmatisme kan også oppstå etter skader eller operasjoner. Ofte kan synsskaden kompenseres med toriske brilleglass eller linser. Astigmatisme kan oftest lett kompenseres med briller eller linser som fått en passende sylindrisk sliping. Disse glassene kalles også toriske glass.

Aldersforandringer
Alderslangsynthet, linsen i øyet er til å begynne med elastisk. Man kan omstille synet for å se godt på nært hold. Når 40-45-årsalderen er passert oppdager mange at “armene ikke lenger strekker til”. Evnen til å tilpasse lysbrytningen for å se på nært hold har avtatt. Man trenger å kompensere med lesebriller.

De vanligste øyesykdommene:

Aldersforandringer i den gule flekken
Den gule flekken kalles det området midt i øyets netthinne der man ser skarpest. Når man blir eldre kan den gule flekken forandres, hvilket kan lede til at man får vondt for å se skarpt. Det finnes to slags aldersforandringer i den gule flekken, tørre og våte. Tørre forandringer er vanligst og skyldes at celler i den gule flekken slutter å fungere. Våte forandringer skyldes at det utvikles nye blodkar bak netthinnen som lekker inn blod og væske under den gule flekken. Sykdommen fører ikke til blindhet. Man kan fortsette å leve et aktivt liv, spesielt om synet bare er dårligere på det ene øyet. Forandringer på den gule flekken opptrer vanligvis etter 65-årsalderen og tiltar i frekvens når man blir riktig gammel.

Det vanligste symptomet på tørre aldersforandringer er at man i løpet av lang tid får dårligere synsskarphet. Man behøver sterkere lys når man leser. Bokstaver eller deler av bokstaver faller bort. Dette er den vanligste formen og kan ikke behandles. Det vanligste symptomet på våte aldersforandringer er at synet raskt endres og blir dårligere. Ting man kikker på kan for eksempel se krokete eller forvrengte ut. Denne formen gir større plager, men kan i dag ofte behandles med legemidler.

Grå stær
Grå stær er når den normalt gjennomskinnelige øyelinsen blir grumsete på grunn av at linsens celler dør og blir grå. Det fører til at lyset blir forhindrer fra å nå netthinnen. Dette er en aldersforandring og rammer vanligvis eldre. Symptomene er en langsom synsnedsettelse og økt lysømfintlighet. Grå stær opereres under lokalbedøvelse (med øyedråper) og er den vanligste øyeoperasjonen i Norge. I dag opereres stort sett alltid en ny, kunstig linse inn i øyet og resultatet pleier å bli svært bra.

Grønn stær
Grønn stær (glaukom) kan være kronisk eller akutt. Begge formene er alvorlige øyesykdommer og gjør att synsnerven i øyet blir dårligere på grunn av skader i netthinnen. Sykdommen kan lede til at man får dårligere syn og i verste fall, om man ikke får behandling, blir blind. Årsaken til både kronisk og akutt grønn stær er ikke helt klar, men felles for begge formene er at sirkulasjonen i synsnervens blodkar blir dårligere. Det skyldes ofte at det er for høyt trykk i øyet. Trykket oppstår når den væsken som transporterer næring til øyet og fører bort slaggprodukter ikke renner bort som den skal. Det gjelder å fortest mulig få hjelp. Trykkdempende medisin brukes før de skadene som har oppstått er blitt varige. Det er først og fremst eldre personer som får grønn stær. Sykdommen kan være arvelig. Om du vet at du har sykdommen i slekten er det ekstra viktig å la en øyelege kontrollere øynene dine, rundt 60-årsalderen.